Norske sjøfolk forteller

Sjømannsopplevelser fra 1950 til våre dager
Hvordan var det å komme fra landsbygda i Norge og gå i land i havnekvarterene i verdens største byer?
I denne boka har Lasse Trædal samlet historier fra norske sjøfolk i utenriksfart de første tiårene etter andre verdenskrig. Hvordan var det å komme fra landsbygda i Norge og gå i land i havnekvarterene i verdens største byer?

Her er skildringer av knivstikking og horehus, orkaner og forlis. Om livet ombord på svære tankskip med eksplosiv last. Her er ettertanker om møter med raseskiller og kriminalitet, om fellesskapet til sjøs og forholdet til kvinner. Noen forteller også om ordna forhold, lærerikt arbeid og om å komme voksen hjem etter å ha vært verden rundt.

Dette er historier fra vår nære fortid, beretninger om å bli bråmoden i ung alder. Ingen kom hjem uten å være preget av sjølivet, på godt og vondt.

Boka er illustrert med sjøfolkenes egne bilder.

FRA BOKA:
«Lugaren var bare et bitte lite høl inne på babord side, med en rund ventil. Men det å komme til en lugar som var min, det var ei voldsom greie. Like under lugaren min sto en kjølekompressor, som starta og stoppa til all verdens rare tider. Men etter tre døgn sov jeg som en stein, uansett bråk.»

«Da jeg mønstra på, skulle vi etter et par kvelder se film i oppholdsrommet for mannskapet. Filmfremvisern sa takk for seg etter en halv time, og ble raskt lempa over bord, da ingen klarte å reparere. Dermed ble det en endeløs rekke med pokerkvelder, hvor innsatsen var sigaretter. Tapte sikkert over 20 kartonger om bord i den skuta.»